på norsk ved Trude Marstein,
378 s
Jeg har fått et leseeksemplar av Gyldendal.
Naja Marie Aidt fikk allerede 45 år gammel Nordisk Råds litteraturpris for novellesamlingen Bavian ( se her). Dermed var hun også allerede et stjerneskudd, men hennes første roman kom ikke før ifjor. Jeg kastet meg over den da den norske utgaven kom fra forlaget for noen måneder siden, men forventningene var nok så store at jeg ikke klarte å dukke ned i teksten og bli der en god stund, nei jeg fikk åndenød og måtte stadig avbryte lesingen. Derfor la jeg boken vekk en stund, temmelig trygg på at problemet denne gangen lå hos leseren og ikke i teksten.
Det hadde leseren rett i; nå er jeg nettopp ferdig med en av de bedre leseopplevelsene på en stund, og anbefaler den gjerne videre. Samtidig har jeg noen spørsmål som mer observante lesere gjerne har svar på, og synspunkt på en del/scene i boken som jeg ikke synes fungerer så godt.
Persongalleriet er av det fengslende slaget i denne boken. Det springer ut av søskenparet Thomas og Jennys familie og venner/omgangskrets.. Etter som det kommer hyppige tilbakeblikk, kan vi også bli godt kjent med søskenparets avdødde far, en temmelig vanskelig skikkelse. Vi opplever det som skjer gjennom Thomas, og jeg fikk tidlig en følelse av at alt ikke var helt på plass hos han. Det viser seg å være verre enn som så. Da kjæresten gjør det slutt går hele sikringsskapet hos Thomas, og vi får en intens slutt på fortellingen.
De sentrale personene bor i et bymiljø - København ? Når de drar på helgetur til et godt vennepar, er de imidlertid i et landskap der det er temmelig kupert, Thomas må faktisk klatre et stykke når han er på tur. Det minner mye mer om Norge enn om Danmark.(?) Om kvelden viser det seg at alle de voksne, med unntak av Thomas, er mer eller mindre bevandret i litteraturens verden, noen sågar på et professoralt nivå!! Dette kommer fram gjennom en kviss med ganske så avanserte spørsmål. Det ligger antakelig mange historier inni den ytterste (som en kinesisk eske!), og muligheter for å lese allegorisk, om en har de nødvendige kontekstopplysninger.
Ai ai ai! Ein template det går an å kommentere i! Herlig.
SvarSlettEg blei ferdig med denne boka på fredag sjølv, og eg kjenner og på at dette var ei verkeleg god lesaroppleving. Det er noko med det veldig kjende og nesten oppbrukte motivet sønn mister far med dårleg farsforhold som blir fortald på ei nå ny og annleis måte. Ei så mørk og så brutal bok, men likevel med så mykje humor er det lenge sidan eg har lese, altså.
Enig, men kan du forklare meg hvor de befinner seg, henholdsvis i by og på helgetur? Ellers synes jeg altså at den litterære kompetansen var litt 'over the top!!*
SlettJa, den dikt-konkurransen med etterfølgande haiku-diskusjon blei litt for mykje av det gode, det er eg einig med deg i. Det var kanskje den passasjen i teksten som fungerte dårlegast, det blei litt for flinkis for meg og litt for lite integrert i resten av boka. Men middagen med venner synest eg var betre integrert.
SlettEg tenkte og på by/land og helgetur, særleg då dei var på fjelltur og såg til havet. Men eg konkluderte eigentleg med at det var i eit fiktivt landskap, i og med at det ikkje er oppgitt nokon by. København er det i alle fall ikkje, med tanke på elven trur eg (må nesten sjå på eit kart, før eg blir for påståeleg her), men eg tenker at det er bevisst at det ikkje er oppgitt nokre geografiske namn og at det er heilt greit. - Kanskje litt enkel, men eg hengde meg rett og slett ikkje opp i det.