'Det var lenge siden han hadde hørt en kollega anbefale en roman. Snakket de om romaner var det helst med forakt, gjerne om bøker de ikke hadde lest. Han var nok blitt påvirket av dette uten å være det seg helt bevisst. Det slo ham hvordan nye norske romaner i stigende grad ble møtt med forakt av dem han oppfattet som smartest i omgangskretsen. Romanene ble mindre betydningsfulle, men avisene var likevel fulle av stoff om litteratur og forfattere. Kollegene hisset seg opp og ble irriterte på grunn av det. I stedet for å skryte av hvilke romaner man hadde lest, skrøt man altså av hvilke romaner man ikke hadde lest. Av de norske. Fortsatt dugde amerikanske og engelske forfattere, men ikke norske. I hovedsak var fiction ut. Hvorfor? For virkelig å ha utbytte av en roman må man underkaste seg den på et vis Den må ha en kraft i seg og være maskulin. Forholdet går lett i stykker. Fiksjonen og forholdet til virkeligheten har endret seg i takt med kulturen og trendene de siste ti årene, tenkte han, og det handler om en dekonstruksjon av verdier og en utvisking av forholdet mellom det private og det offentlige. (Fra Nils Gullak Horvei: Følg meg, Cappelen/Damm 2012).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar