tirsdag 14. august 2012

Hvor pusete skal vi være?


Så langt i dette kalenderåret har jeg publisert 82 blogginnlegg. Fram til i dag har det vært 2575 visninger totalt, fra noen få og opp til 355 for det mest populære. Dette synes jeg er kjekt, jeg opplever det som at jeg har lesere!  Mye respons er det imidlertid ikke, til sammen har det vært 54 kommentarer, og da er mange av disse svarkommentarer fra meg selv. Dette er lite respons i forhold til antall visninger, vil jeg hevde. Så kan det selvsagt være mange gode grunner til dette, fra min måte å legge fram noe på til lite grunnlag for respons hos mottaker, men uansett vil jeg mene at det er lov å forvente mer respons.

Før jeg går videre vil jeg ile til med det du som leser sikkert lurer på nå; sitter jeg ikke i glasshus? Mao er jeg flink til å skrive kommentarer? Nei, jeg er absolutt ikke så flink til det, men det henger sammen med det jeg tar opp videre. Ser vi på innholdet i de kommentarene jeg har fått i 2012, er det bare en eneste som kan sies å ha et kritisk perspektiv på mine skriverier, resten er grovt sagt i to grupper; der den ene heter 'helt enig' og den andre heter 'takk for tipset'. Det er selvsagt kjekt¨å få slike positive kommentarer, men jeg vil faktisk gjerne ha kritiske også!

Da jeg begynte å blogge for snart tre år siden, hadde jeg først lest en del på ulike blogger og sett at det var veldig mye med høy kvalitet, men jeg var uenig med en del synspunkter (selvsagt) og jeg så også enkelte faktafeil som burde rettes, f.eks feil forfatter til en tittel. Jeg begynte derfor med å kommentere litt kritisk, og derfra var ikke veien lang til egen blogg. Etterhvert har jeg så lagt merke til at det synes å være mye ros og lite ris i kommentarfeltene - i hvert fall i min egen, det mener jeg å ha dokumentert! Hva er så galt med det? Ja, det kan du jo tenke på selv, jeg lurer på om vi er veldig konfliktskye jevnt over.Jeg lurer og på om dette kosepreget som i mine øyne dominerer bloggsfæren er en viktig grunn til at en finner få menn her, jeg ser illefall at en Geir Isaksen er mer kritisk enn alle de andre bloggene jeg leser tilsammen. Jeg oppforder herved alle pusekatter til å bruke klørne litt også, det er bare sunt!

12 kommentarer:

  1. Er det nå jeg skal skrive helt enig? He he. Men det er jeg. Jeg er vant til å diskutere på diverse forum og jeg er ikke redd for å si min mening. Men det har ikke vært vanlig i bokbloggverden, så da har jeg heller ikke gjort det (nå skal det sies at jeg ikke har vært så veldig uenig ofte).

    Selv har jeg mislikt endel populære bøker, og da er det fritt frem og diskutere det på min blogg!

    SvarSlett
  2. Jeg er, som Anja, også en gammel forumstraver og er vant til debatter hvor det til tider har vært ganske så hett. Kritikk er fint og nyttig, men jeg vil gjerne få komme med en oppfordring når det gjelder det å gi kritikk. Man bør forsøke å uttrykke seg på en måte som gjør at andre ønsker å ta kritikken til seg, det er en fin linje mellom kritikk og regelrett ufinhet. Det kommer sjeldent noe godt ut av å kritisere på en måte som bare bidrar til å lage drama, men konstruktiv kritikk er helt supert. Selv vil jeg gjerne at noen skal rette et kritisk blikk mot min blogg, jeg setter stor pris på innspill som gjør at både jeg og min blogg kan utvikle seg videre.

    I tillegg mener jeg at det å være uenig i en annen persons mening om en bok ikke er det samme som kritikk.

    Det er svært få, sett i forhold til sidevisninger og besøkstall, som egentlig kommenterer det de leser på blogger. Jeg har lest at det kun er omlag 1 % som aktivt kommenterer, 9 % kommenterer sporadisk og resten bare kikker innom/leser uten å bidra med noen form for tilbakemelding. I bloggsamfunnet er det nesten umulig å få kommentarer med mindre man engasjerer seg litt i andres blogger. Ønsker man tilbakemeldinger må man gjøre seg litt kjent.

    SvarSlett
  3. Denne kattepusen har lenge irritert seg over at bokbloggere er så pusete og redde for kritikk i egne rekker, at jeg lover å ta oppfordringen din om å bruke klørne mer.

    Jeg tror bokbloggere har veldig godt av å møte betraktelig mer motstand på alle måter enn de gjør nå, når motstanden i hovedsak kommer utenfra miljøet og ikke blir særlig vektlagt. Vi er så langt unna å tråkke over grensen Mari snakker om over her - mellom saklig og ufin kritikk - at all rosen i bloggland totalt har mistet sin verdi.

    Alle er like blide og glade og fornøyde overalt og synes åpenbart at alt er like fint og flott, mens det blir stadig vanskeligere å finne gjennomtenkte og gode bokinnlegg mellom alle smileykampanjene. En sammenheng? Jeg tror det. Uten kritikk er det ingen som utvikler seg, og folk blir late. Den konstruktive kritikken er saklig og ikke ufin, men den er som regel også nokså personlig rettet og kan virke sårende på de som får den. Nettopp fordi den er saklig og ikke bare kan avfeies som slemhet. Derfor lar folk det være. For fredens skyld. Smilefjes.

    SvarSlett
  4. Jeg sier ikke at vi er der, Line, og jeg bruker også ordet konstruktiv kritikk. Det jeg mener er at veien dit kan være kort. Det er bare å ta en titt i andre bokbloggsfærere enn den norske så ser man fort det. Utrolig mange ufine episoder på kort tid det siste året. Det finnes dessverre flere som rett og slett er usmakelige når de kommenterer, heldigvis har jeg ikke opplevd dette personlig men jeg har sett det skje på andres blogger.

    SvarSlett
  5. Denne diskusjonen dukker opp en gang i blant, og hver gang er det flere som kommenterer og sier de ønsker seg mer uenighet, konstruktiv kritikk, skarpere klør eller hva annet man måtte finne på å kalle det. Bokbloggene ER kattepusmyke, og jeg skal ikke komme her og påstå at jeg bidrar til det motsatte selv heller.

    Samtidig tenker jeg at mangel på kritiske kommentarer henger tett sammen med innleggene som skrives. Det store flertallet av blogginnlegg jeg leser, kjennes det helt irrelevant å mene noe om. Jeg kan ha hatet boka bloggeren elsket eller omvendt, men så lenge innleggene ikke inneholder annet enn handlingsreferat og en kommentar om bloggeren likte boka eller ikke, er det liksom så lite å henge en diskusjon på. Det er ytterst sjelden jeg er fristet til å diskutere personlig smak. Da blir det heller til at jeg kutter ut bloggene der jeg ser det ikke er match.
    Det er jo dessuten sånn at de aller fleste bøkene jeg leser omtaler av, har jeg ikke en gang lest selv. Dermed har jeg lite å komme med annet enn "takk for tipset" - som egentlig er en høflighetskommentar som mest av alt sier "jeg har vært her, jeg har lest."

    Jeg vil derfor heller si at i stedet for å ønske meg mer kritiske kommentarer, ønsker jeg meg flere blogginnlegg som inviterer til diskusjon. For eksempel har Solgunn på Solgunn sitt fått 44 kommentarer på sitt forsiktige hjertesukk om at det nå er i overkant mange fellesbloggtemainnlegg, noe jeg kan være skjønt enig i.

    Jeg synes altså hverken disse temaene eller ordinære bokomtaler skaper særlig rom for å diskutere eller være uenige. Og det kan være morsomt å være uenige i blant. Mange tanker dukker først opp når du blir utfordret til å tenke dem ut. Jeg dras mot bloggerne jeg ser skriver gjennomtenkte innlegg som tar tak i temaer, ikke bare handling. Ikke hver gang selvsagt - men ofte nok til at jeg vet de kommer igjen.

    SvarSlett
  6. Elisabeth, jeg mener at det er mye interessant man kan tenke i forlengelsen av det du sier her.

    For det første: Når så mange av innleggene på bokblogger føles irrelevante å mene noe om, fortjener ikke det å kommenteres? Hva gjør det med miljøet og kvaliteten på bloggene at veldig mange av disse intetsigende bokomtalene og/eller fellestemainnleggene får så mange positive og velvillige kommentarer og få eller ingen kritiske? Bidrar ikke det dessuten til å gjøre folk så uvante med kritikk og uenighet at det blir vanskeligere å uttrykke/takle den når den først er på sin plass?

    Se på Solgunns innlegg og responsen i kommentarfeltet. Solgunn måtte unnskylde seg opptil flere ganger med at hun var surmaget og at hun kunne ha formulert kritikken sin "bedre", noe jeg mener er tull. Hun hadde irritert seg over temaene i lang tid før hun blogget om det, men måtte likevel vise seg fra sin blideste side i kommentarfeltet istedenfor å utfordre temaelskerne til å tenke over om det mon kunne finnes et godt poeng med hjertesukket hennes.

    Det er litt rart at det blant så mange kommentarer heller ikke ble tenkt videre rundt hva man skal mene om bloggere som reagerer på kritikk med å si noe i retningen "det er min blogg og jeg gjør som jeg vil." Er ikke det det samme som å si at du egentlig driter i hva leserne dine mener? At du gjerne tar imot alle koselige ord, men reserverer deg for de som mener at mye av det du blogger om er kjedelig og pregløst? Kort sagt at du ikke ønsker kritikk?

    Da vet jeg heller ikke om det er noen vits i å ha flere diskusjoner. Som du sier dukker de opp med jevne mellomrom, men jeg kan ikke se at de ender opp med noen skikkelig debatt og derfor fører noen vei.

    Og når det gjelder kommentarfelt under bokomtaler. Hvorfor er det greit å si "kjempegodt skrevet! knall innlegg!", men ikke "jeg synes dette var en ganske overfladisk omtale av en glimrende bok, og jeg savner en begrunnelse for hvorfor du hatet den." Eller: "jeg har lest denne boken, og kjenner den ikke igjen ut fra det du skriver om den. Her tror jeg du må ha misforstått forfatterens prosjekt".

    Man trenger ikke å diskutere personlig smak for å kunne si noe om bloggerens tekstforståelse, begrunnelser, formuleringer, osv. Kanskje er behovet lite for å legge igjen slike kommentarer til hverdags, men jeg tror det hadde vært sunt om noen av oss gjorde det av og til.

    SvarSlett
  7. Line:
    Jeg er både enig og uenig i det du sier.

    For det første: ”Det er min blogg, jeg gjør som jeg vil” er i mine øyne til en viss grad et gyldig argument. Enhver som skriver en personlig blogg, er enerådende på sitt domene. En blogger står fritt til å utforme bloggen sin uten tanke på å behage lesere (om han/hun ønsker det), og til å håndtere kommentarer på måten han/hun selv ønsker.
    MEN: Et blogginnlegg er en offentlig ytring, og man må også godta at andre har en mening om det. Man kan (men i mine øyne: bør ikke) slette en kritisk kommentar om den er på sin egen blogg, men andre bloggere må fremdeles kunne si hva de mener i sine respektive blogger.

    Som Solgunn gjorde det i det jeg oppfattet som et særdeles forsiktig hjertesukk. Jeg er helt enig at det er tullete at hun har måttet unnskylde seg i kommentarfeltet. Det hun kritiserte var en tendens i bokbloggosfæren og var ikke i nærheten av å være et personangrep. Sånt må det være rom for og fortjener applaus mer enn noe annet.

    For det andre: Jeg er helt enig i at det selvsagt er mulig å argumentere med en persons tekstforståelse eller formuleringer uten at det blir en diskusjon om personlig smak. Det jeg er uenig i er om det er noe poeng i å gjøre det. For meg handler det om ambisjonsnivå. Det er helt tydelig at dette er veldig forskjellig på ulike bokblogger. Noen ønsker å drive kaffeslabberas, og da lar jeg dem gjerne få lov til det uten å skulle gå inn og være kritisk. Det er mulig det er snill-pike-syndromet som snakker her, men jeg skal føle meg rimelig sikker på at noen ØNSKER den type kommentarer før jeg skriver dem. Det handler forresten ikke bare om å være snill, det handler også om tidsbruk. Å skrive skikkelige kommentarer krever tid. Tid jeg ikke er villig til å investere i noen som ikke ønsker den.

    Jeg tror veien å gå for å være mindre pusete starter i våre egne blogger heller enn i andres kommentarfelt. Å skrive innlegg, som Solgunn gjorde det, om tendenser som irriterer, eller som innlegget som startet denne diskusjonen. Å skrive ting om bøkene vi leser som er mer enn ”denne likte jeg”, å skrive noe som leserne faktisk kan ta stilling til. Det er bloggere som gjør det. For eksempel husker jeg innleggene Knirk skrev om Hunger Games trilogien som et godt eksempel på det jeg mener.

    SvarSlett
  8. At Solgunn har valgt å "unnskylde seg opptil flere ganger" og "likevel vise seg fra sin blideste side i kommentarfeltet", er ikke det hennes valg? Det var ingen som vred armen hennes for å tvinge det frem. Jeg lot meg provosere ja, fordi mitt tema ble dratt frem der, min reaksjon hadde ikke vært den samme om det var temaer generelt. Jeg er, som jeg skrev hos Solgunn, enig i at det kan bli for mye for min smak om en blogger nesten bare poster utfordringer(da hopper jeg bare over den bloggen og er ferdig med det).

    Det er i mine øyne to vidt forskjellige ting å kritisere hvordan en person velger å bruke bloggen sin og det å være uenig med en bokomtale vedkomne har skrevet. "jeg synes dette var en ganske overfladisk omtale av en glimrende bok, og jeg savner en begrunnelse for hvorfor du hatet den." Jeg hadde reagert med nysgjerrighet og spunnet videre på kommentarer av det slaget du selv setter frem som eksempler her, Line, hvis jeg fikk det på min blogg.

    Elisabeth: Jeg syntes du skriver mye klokt i begge dine kommentarer. Hunger Games innlegget til Knirk var knakende godt skrevet og fikk meg til å tenke igjennom innholdet i trilogien med et litt annet perspektiv.

    SvarSlett
  9. Jeg har aldri fått kommentarer av den typen du etterlyser Line og heller kan jeg ikke si å ha sett slike kommentarer på andre blogger. Jeg håper både du, Torbjørn og andre følger opp og først da kan vi vel se om dette er greit eller ikke, for det er vel ingen som har sagt at det ikke er det?

    SvarSlett
  10. Jeg har vært uten nettilgang noen dager og var ganske spent på om det var noe respons på dette innlegget! Er veldig fornøyd med at det ble en god meningsutveksling, og synes det er mange gode poenger i flere av innleggene. Det er utvilsomt et viktig poeng at mange, kanskje de fleste, blogginnlegg ikke inviterer til spesielt interessante kommentarer, men jeg tror det svært begrensede antall kritiske kommentarer også har med holdninger å gjøre. Selv vil jeg prøve å vinkle innleggene litt annerledes, prøve å sette tydeligere spørsmål ved tekstene der det er mulig/ønskelig og også prøve å være mer kritisk i kommentarere til andre, men uten å bli ufin. Jeg tror vi kan få flere interessante innlegg og diskusjoner om vi prøver oss på andre tilnærminger til tekstene enn referat og vurdering. Kanskje du også vil kvesse en klo eller to?

    SvarSlett
  11. Jeg vil gjerne ha konstruktive tilbakemeldinger på anmeldelser, og skal følge meg på bloggen din for å se om jeg kan lære noe av hvordan du vinkler dine for å skape mer debatt fremover. Det jeg merket meg da jeg begynte å blogge, var at alle kommentarene jeg fikk gikk på anmeldelser hvor jeg hadde likt en bok. Hvis jeg slaktet en bok, var det aldri noen som kommenterte. Nå ser jeg derimot at når jeg ikke liker en bok, så er det de innleggene som får mest kommentarer.

    SvarSlett
  12. Du tar opp et veldig viktig tema og noen synspunkter jeg tror det er svært mange som er enig med deg i, Torbjørn. Jeg synes også det hadde vært interessant med noen kritiske innspill på min blogg. Kan vel knapt si at jeg har fått noen i løpet av de 2 1/2 årene jeg har blogget selv - hvis jeg ser bort fra en kommentar om at jeg angivelig skulle ha stjålet en tekst fra en annen blogg (det var imidlertid omvendt - eller riktigere: jeg var ikke angitt som kilde, og dermed kunne det se ut som det var noen andre som hadde skrevet omtalen, og at jeg ga den ut for å være min egen).

    Jeg skal love at jeg heretter skal kommentere mer kritisk på innlegg jeg er uenig i (selvfølgelig i en saklig tone) i stedet for å bla meg videre til neste blogg - men må si at jeg er veldig spent på å se hvordan dette blir taklet rundt forbi. Jeg har fulgt med på noen blogg-debatter om innhold og kvalitet på blogger generelt, og i den forbindelse blir jeg en smule overrasket over at en del oppfatter dette nesten som personlig kritikk. Alle bloggere - uansett om man vanligvis skriver godt - trenger litt motstand av og til, trenger å bli utfordret på det de bedriver for å utvikle seg videre. Jeg kjøper ikke argumenter som at "dette er min blogg - her gjør jeg som jeg vil". Når man blogger beveger man seg i det offentlige rom, og da må man også tåle at andre har oppfatninger om det man gjør. Det går selvfølgelig en grense mot det som må sies å være ufinhet. En gang har jeg opplevd akkurat det - på et innlegg om jødenes historie, hvor sannhetsgehalten i at det har vært et Holocaust ble angrepet - og den kommentaren tok jeg meg selvsagt den frihet til å fjerne.

    Jeg ønsker mer debatt velkommen!

    SvarSlett